En kreftsyk far ber sin journalistdatter Marianne (Andrine Sæther) om en siste tjeneste. Opplysninger setter henne på sporet av en 20 år gammel drapsgåte i det landlige bedehusmiljøet Skogmark. Her møter hun sterk uvillighet hos lokalbefolkningen som følger med på alt hun gjør og som forsøker å kneble henne til taushet. Ved lansering ble filmen stemplet som en norsk bygdethriller og motarbeidet av pressen. Med en mordgåte, en hanskekledd drapsmann, særegen lyssetting og en heltinne som stadig blir utsatt for angrep kan man derimot se på Cellofan som en undervurdert norsk giallo. KK — A father with cancer asks his journalist daughter Marianne (Andrine Sæther) for one last favor. Information puts her on the trail of a 20-year-old murder mystery in the rural religious environment of Skogmark. Here she encounters strong reluctance from the local population, who watches everything she does and who try to gag her into silence. At release, the film was branded a Norwegian rural thriller and opposed by the press. With a murder mystery, a gloved killer, distinctive lighting and a heroine who is constantly attacked, Cellofan can, on the other hand, be seen as an underrated Norwegian giallo.